Jeg holder på å pakke ned huset mitt og det dukker stadig opp skatter som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Her er en av dem:
En
mann kom bort til meg og sa: «Hva er visjonen? Hva er hele
poenget?»
Jeg
åpnet munnen min, og ordene kom ut som dette:
Visjonen?
Visjonen
er Jesus . Den altoppslukende, farlige, unektelige Jesus.
Visjonen
er en hær av unge mennesker.
Du
ser bein? Jeg ser en hær.
Og
de er fri fra materialisme!
Der
ler av de 8-4 slavene.
De
kunne spise kaviar på mandag og brødskorper på
tirsdag.
De
ville ikke engang merke forsjellen.
De
forstår meningen med The Matrix, de vet hvordan Vesten ble
vunnet.
De
er mobile som vinden.
De
tilhører nasjonene.
De
trenger ikke pass.
Folk
skriver adressene deres med blyant og undrer seg deres merkelige liv.
De
er frie, men likevel slaver for de sårede, skitne og døende.
Hva
er visjonen?
Visjonen
er et hellig liv som blende øynene.
Det
får barn til å le og voksne til å bli forarget.
Det
gav opp spillet om minimum integritet for lenge side, men strekker
seg etter stjernene.
Det
forakter det som er bra og strever etter det beste.
Dette
livet er farlig rent.
Lyset
når inn i hvert skult motiv, i hver privat samtale.
Det
elsker folk bort fra selvmordstanker, deres lek med Satan.
Dette
er en hær som ofrer livet for Oppdraget.
Millioner
av ganger hver dag kommer soldatene til å velge å miste
alt, så de en dag får høre det store ordet: «Bra
gjort, trofaste sønner og døtre!»
Slike
helter er like radikale på mandags morgen, som på søndags
kveld.
De
søker ikke ros.
I
stedet smiler de stille opp mot himmelen og hører vitneskaren
rope igjen og igjen: «STÅ PÅ, STÅ PÅ.»
Lyden
stiger fra undergrunnen
Hvisking
om historie på gang
Grunnvoller
ristes
Revolusjonærer
drømmer på ny
Hemmelige
planer hviskes
En
mumling blant de sammensvergede
Og
dette er lyden fra undergrunnen
Hæren
er disipler.
Unge
mennesker som tvinger kroppene sine til lydighet.
Hver
soldat er forberedt på å dø for sin våpenbror.
Tatoveringen
på ryggen sier skrytende: «Å leve er for meg
Kristus, og å dø er en vinning.»
Offer
tenner seiersgløden i deres oppovervendte øyne.
Vinnere.
Martyrer. Hvem kan stoppe dem?
Kan
hormoner holde dem tilbake?
Kan
fiasko lykkes?
Kan
frykt skremme dem eller døden drepe dem?
Og
denne generasjonen ber.
Som
om det gjaldt livet.
I
dype sukk som fra en døende mann.
Med
stridsrop, brennende tårer og store mengder av latter!
De
venter. De våker. 24/7 – 365 dager i året.
De
gjør det som kreves av dem.
De
bryter regler.
De
rister det middelmådige fra sine koselige gjemmesteder.
De
legger ned rettighetene sine og de små feilstegene sine.
De
faster fra det nødvendige og ler av merkevarer!
Reklamefolkene
kan ikke forme dem.
Hollywood
kan ikke holde dem.
Gruppepresset
får dem ikke til å skifte mening på nattlige fester
før hanen galer.
De
er utrolig kule, farlig tiltrekkende – på innsiden.
Og
utsiden? De bryr seg knapt.
De
bærer klær som kostymer for å kommunisere og feire,
men aldri for å gjemme seg.
Vil
de gi opp sitt rykte, sin popularitet?
Ja,
de vil legge ned sine liv.
De
vil bytte plass med den dødsdømte - skyldig som
helvete.
De
vil bytte kongsstolen med den elektriske stolen.
Med
blod, svette og mange tårer, i søvnløse netter og
dager uten frukt,
ber
de som om alt var avhengig av Gud, og lever som om alt var avhengig
av dem.
Deres
DNA velger Jesus. Han puster ut – de puster inn.
Det
uvisse synger i dem.
De
har byttet blod med Jesus.
Ordene
deres får demoner til å skrike på kjøpesentrene.
Hører
du ikke at de kommer?
Hyll
de merkelige.
Kall
sammen taperne og frikerne.
Her
kommer de redde og glemte med ild i øynene.
Rakrygget
står de fram, og trerne klapper, skyskraperne bøyer seg,
fjellene blir som dverger mot disse barna av en annen dimensjon.
Bønnene
deres kaller sammen himmelens jakthunder og vekker opp den gamle
drømmen fra Eden. Visjonen bærer virkelighet i seg.
Det
kommer til å skje.
Det
kommer lett.
Det
kommer snart.
Hvordan
kan jeg vite det?
Jo,
for dette er selve lengselen ved alt det skapte, det Ånden
stunder etter med dype sukk, Guds egen drøm.
Min
morgendag er hans idag.
Mitt
fjerne håp er hans 3D.
Og
min svake, hviskende, bønn uten tro, maner fram et dundrende,
gjallende, omskakende stort: «Amen!» fra talløse
engler, fra helter av troen, fra Kristus selv – den opphavlige
drømmeren. Han er den største vinneren.
Garantert.
Recent Comments